KRISTI HIMMELFARTSDAG

KRISTI HIMMELFARTSDAG

Ankomst - avreise

Kristi himmelfartsdag – en glemt festdag

Av Håkon R. Sødal

For mange er Kristi himmelfartsdag bare én av mange fridager i mai; en ekstra mulighet til å komme ajour med båtpussen eller hagearbeidet. Men Kristi himmelfartsdag er egentlig et historisk «motstykke» til julaften! Hvorfor er det så stor forskjell mellom disse to dagene i kirkeåret? Jeg tror det er fordi det er enklere for oss å forholde oss til en historie om et fredsbarn, enn en mann som på merkverdig vis stiger til himmels og forsvinner bak en sky. Det siste virker litt for spektakulært (selv om jo også fortellingen om Jesu fødsel inneholder noen helt spesielle elementer).
     Uansett så er det et stort misforhold mellom feiringen av Jesu entré i denne verden - og markeringen av hans sorti. Og det bør det ikke være. For de to hendelsene hører sammen.

 

En nøktern historiker

Lukas, som var lege og en ansvarlig historieforteller, er fullt klar over de vanskeligheter Kristi fødsel og Kristi himmelfart byr på for tanken. Folk skal fødes og dø på «vanlig» måte. Det visste han like godt som alle oss andre. Men det er noe spesielt med Jesus! Og det dreier seg om samme person i juleevangeliet, som han som tar farvel med sine venner på den egenartede måten. Begge deler beskriver Lukas nøkternt og saklig. For spørsmålet er: Hvem var egentlig Jesus?
     Svaret for Lukas, som for disiplene og for kirken, er: Han var, og er, Messias – Konge! Vi som lever i et monarki, burde ha forutsetninger for å forstå noen dybder her. For oss er Norges konge en samlende figur – en leder for hele folket. Han skal være hevet over særinteresser og være alles konge. Han representerer styring, rettferdighet og trygghet.

 

Haakon VII

Vi markerte i mai 75-årsjubileet for Andre verdenskrigs slutt, og frigjøringen av Norge etter flere års okkupasjon. En av de store begivenhetene i 1945 var at Kong Haakon etter fem år i England kom tilbake på norsk jord. Det skjedde den 7. juni, på datoen for unionsoppløsningen førti år tidligere. Dersom vi sammenstiller Jesus som konge med Kong Haakons fravær under krigen, er der faktisk noen billedlige poenger å hente:

 

- Kongen er reist bort, men der er en sterk forventning i folket om at han skal komme tilbake.

- Fra der han er, gir han kraft til motstandskampen.

- Når kongen en dag kommer tilbake, vil det også innebære at den fulle frihet kommer.

- For å vinne og oppleve friheten må ikke hele folket flykte fra sitt hjemland. Kongen skal nemlig komme tilbake til sitt eget land, og gjenreise retten der.

- Kongen er den rettmessige autoritet og den høyeste øvrighet også når han er borte. Det betyr at lojaliteten skal gå til den konge som er borte, ikke til den makt som ser ut til å herske her og nå. Noen har nemlig tilrøvet seg myndighet som de ikke har – en okkupasjonsmakt. Den krever nok underordning, men folket har en høyere autoritet.

 

Konsekvensene

Det er noe av dette Kristi himmelfart dreier seg om. Jesus forlater sine venner, men ikke for alltid. Han skal komme tilbake. Og mens han er borte, har disiplene et oppdrag å utføre. De skal bringe budskapet om Kongen ut; et budskap om rettferdighet og fred, et budskap om forventning og håp!
     Konsekvensene for disiplene var påtagelige. Bevisstheten om at Jesus faktisk var Konge, i kirken – ja, i universet, gjorde at de ikke kunne stanses. De hadde sett hva han hadde utført på jorden. De hadde sett at han var seierherre, over det onde, over døden. Deres lojalitet og hengivenhet gikk til Den Allmektige. Da var der ingenting å være redd for!

 

Kroningsdagen

Kristi himmelfartsdag har lange tradisjoner i den kristne kirke. Den ble feiret som en stor høytidsdag allerede på 300-tallet. Den har hatt forskjellige navn: Kristi opphøyelsesdag, Kristi tronbestigningsdag, Kristi kroningsdag m.fl. Alle uttrykker det som er hovedbudskapet på denne dagen: Jesus vender tilbake til sin Far i det himmelske rike etter at hans gjerning på jord er fullført. Det himmelske riket skal så en dag komme til oss, så også vi får del i det - i fullt mon.

 

Tilbedelse og glede
Dette er nok grunnen til at disiplene vender glade tilbake til Jerusalem, etter at Jesus har forlatt dem, slik Lukas forteller. Jeg tror disiplene forstod sammenhengene nå: Jesus ble tatt opp til himmelen, til Faderens høyre hånd. Og «Faderens høyre hånd» er et uttrykk for hans makt og hans virksomhet i historien. Jesus sitter nå der disiplene – og siden alle som tror på Ham – trenger Ham mest: som regent ved Gud Faders side. Der har kristne en talsmann hos Gud; en som går i forbønn for dem, som tilgir synder, som styrer og leder med sin finger, som gir trøst, oppreisning, håp.

     Derfor gleden og lovprisningen!

 

«Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Hebr 1,1-3).

En britisk krigsvittighet:

Det går en historie om at britene under Andre verdenskrig ertet det norske folk med at Kong Haakon kom seg over til England for en meget billig penge. Det kostet ham kun én krone. Dette kom kongen for øre, og han repliserte: Det betyr lite! For når kongen reiser tilbake, får han faktisk kronen igjen!

 


Del denne artikkel på e-post